Familien Holm og Tangen

i Tvedestrand

tvedestrand

 

Tangen fra rundt 1950

Tangen som familiested

Christian Holm (f.1783, d.1855), skal ifølge familiens nedtegnelser ha kjøpt gården ved navnet Tangen i Holt, gnr 2 bnr 39, av eidsvollsmannen Jacob Aall (d. 1844) i 1823, jf. artikkelen "Vår barndoms have", av Thora Holm og Aage Holm i Historielagets jubileumsbok, Tvedestrand gjennom 150 år. Det har ikke lykkes meg verken å avkrefte eller å stadfeste dette nøyaktig. Ifølge familien Smith stamtavle av Marie Smith utgitt i 1893, skal Christian Holm ha kjøpt eiendommen Tangen i Holt "..antakelig i 20-årene..".

Etter god hjelp fra en rekke Tvedestrandsborgere, vil jeg nedenfor vise at Christian Holm hadde en betydelig eiendom allerede i 1838. Skjøtet på den største eiendommen ble imidlertid ikke utstedt før etter Jacob Aalls død i 1844 etter avtale med Aall sine arvinger. Det kan forøvrig vises til Universitetets oldsakssamling hvor det finnes flere oldsaker som Christian Holm sendte inn. En av gjenstandene var av stein, trolig et fiskesøkke "funden ved Grøftegravning paa Gaarden Tangen ved ladestedet Tvedestrand i Holt sogn". Dette fremgår av Holms følgebrev datert 5. februar 1832.

Bortsett fra Axel Holm, er det ingen i familien Holm som har bodd på Tangen over lang tid. Alle opplysninger tyder på at familien Holm har bodd i Forvaltergården i Tvedestrand fra 1815 – 1880, men samtidig hatt hus på Tangen. Flere i familien har imidlertid tilbrakt livets siste dager på Tangen. Det er et sted på jord som har stått familien nær gjennom nesten 200 år.

Tangens historie før familien Holm

Hovedbygningen på Tangen antas å ha vært bygget engang på 1700 tallet, og senere blitt påbygget rundt 1900. Bygningsmaterialer er tømmer, dels bindingsverk og mursten.

Den eldste del av Tangen bygningen kan være nærmere 300 år gammel. Kirkebøkene for Holt og Dypvåg viser at familien til Nils Gunsteinsen Tangen (f.ca 1680 d.ca 1747) og hans etterkommere skal ha bodd på Tangen ved Tvedestrand på 1700-tallet inntil 1770 årene. Gunsteinsen Tangen var degn i Holt i hvert fall fra omkring 1720. Da han døde ble det bygget egen degnebolig i Tvedestrand. Nils Gunsteinsen Tangen var gift med Helje Gjertsdatter Sundsdal og skal ha fått åtte barn. Sønnen Gunstein Nilsen Tangen (f.1710 d.1764), bodde på Tangen hvor han døde. Han skal ha vært degn i Dypvåg. Han var gift med Marte Salvesdatter Sundsdal og fikk ni barn. Eldstesønnen Salve Gunsteinsen Tangen (f.1742 d. 1819) bodde på Tangen. Han var først gift med Maren Christensdatter. Deres tre eldste barn ble født på Tangen. DenPå oversiden av Tangen. Min oldemor, Aagot Steen kommer gående fra hønsehuset yngste av dem ble døpt i Holt 1772. Deretter ser det ut til at familien flyttet til Dypvåg, hvor de yngre barna ble født. Han er degn i Dypvåg, men kalles fortsatt med navnet Tangen da barn nummer fire blir døpt i 1774. Han bodde på Eidbostranda i hvert fall fra 1775, da Maren døde i barsel med barn nummer fem. Opplysningene er hentet fra kirkebøkene, bygdebøkene (Dypvåg gårds- og slektshistorie og Holt en bygdebok), samt Andreas Fayes Bidrag til Holts Presters og Prestegjelds Historie.

Eiendommen som Holm fikk utstedt skjøte på av arvingene etter Jacob Aall, må åpenbart ha omfattet eiendommen til Tangen verft og omegn. Grunnboken viser at Aall hadde ervervet eiendommen i 1811 av Christen Thorsens enke. Christen Thorsen (f.1749, d.1809) var sønn av Tor Jensen Tveite og gift med Gjertrud Larsdatter (f.1750 d.1820). Thorsen var skipsreder og kjøpte en tomt på Tangen, hvor han anla skipsverft og bygget en rekke skip på 1700-tallet.

Ifølge pantebok 12 for Nedenes sorenskriveri, jf. skjøtet av 20.9.1771, kjøpte Christen Thorsen en plass kalt Tangen under gården Tveite i Holt sogn som strakk seg like til sjøen ved Østerå. Selger var Thiøsthol Larsen Tvede. Eiendommen ble solgt for 400 rd. Thorsen skulle ha rett til årlig inntekt fra grunnleie fra Salve Gunsteinsens (f.1742 d. 1819) hustomt til plassen Tangen.

Christen Thorsen reiste østover til Drammen i 1802. Ifølge boken Oxefia s. 24 var Christen fra Tveite "hvor Tangen er gått ut fra". I leiekontrakt av 15. november 1798 bortleide han til Jørgen Smith og Ole Johnsen "tilhørende grund Tangen" hvor han bygget skipet "Christian" (antas å være briggen til Christian den syvende). De to skulle også kunne benytte smie med redskap og et værelse i hans "Huuse på Tangen til brug for Deres arbeideres bekvemmelighet under skipsbyggingen". Dette kan ha vært huset på Tangen gård.

Christian Holms eiendomserverv

Ifølge gårdsmatrikkelen for 1838 eide Christian Holm tre eiendommer på dette tidspunktet; Lnr 976 av Berge (gnr 58), en tomt i Tvedestrand (8 skilling), samt to eiendommer av Tveite (gnr 59); Lnr 981 (1/3 kalveskinn) og 983 (2.daler 1 ort 6 kalveskinn), jf. Holt bygdebok sidene 681 og 755.

Christian Holm eide med andre ord en betydelig eiendom allerede i 1838 på til sammen 2 daler, 2 ort og 6 skilling. Tomten med Lnr 976 av Berge er også nevnt i martrikkelen av 1864, med Christian Holms sønn Ludvig Holm som eier.

Mosken Bergh mater hønene på Tangen i 1959

Grunnboken viser at Christian Holm ervervet en rekke eiendommer som senere ble sammenføyd under Tangen. I 1841 kjøpte han Lnr 782b (Tangen) av Østerå fra Jens Eldrups svigersønn, John Christensen. Kjøpesummen var 210 Spd. De to Tveite-eiendommene Lnr 981 og 983, ble sammenføyd med Tangen av Østerå og fikk sitt gnr 2 og bnr 39 fra denne.

Holm kjøpte videre gnr 59 bnr 6 (Vinterkjær) av Tveite av Thor Guttormsen i 1844 for 25 speciedaler.

Av grunnboken ser det ut til at Holm ervervet en stor eiendom ved Lnr 983 (Tangen) av Jacob Aalls arvinger i 1844. Kjøpesummen var 1600 Spd. Ifølge websiden til Næs Verk var en årslønn for en skolelærer på denne tiden 150 Speciedaler, og en bra skogsgård kunne kjøpes for 2.000 Spd. Det fremgår av grunnboken at eierne av Næs Verk skulle ha rett til å kjølhale egne skip ved Tangen Verft til en billig betaling. Det har vært spekulert i om denne eiendommen har vært L.nr. 983a, men det er mest sannsynlig at Holm allerede hadde ervervet denne eiendommen av Jacob Aall før 1838. Det som skjedde i 1844 var kun en formell utstedelse av skjøte, samt avtale om grenser og servitutter, samt vederlag. Eiendommen oppgis å være av nøyaktig samme verdi som eiendommen nevnt i matrikkelen av 1838 og begge er kaldt Tangen.

Christian Holm skal ha vært en ivrig havedyrker og oppholdt seg mye der. Det er usikkert om det var Christian som anla hagen på Tangen eller om den var anlagt tidligere. I artikkelen "Vår barndoms have", av Thora Holm og Aage Holm i Historielagets jubileumsbok, Tvedestrand gjennom 150 år, påpekes det at Christian var en av stifterne av Nedenes landbruksselskap og at han utga en hagebok. Det er derfor ikke helt usannsynlig at han anla hagen selv, eventuelt med hjelp av gartner fra Næs Jernverk. Tvedestrand boken omtaler Jacob Aall og hans frue som hage elskere. Hagen og parken på Jernverket er rosende omtalt og det vises til gartner Jens Døllner fra Danmark som kom til Næs i 1852.

Det er lite sannsynlig at Christian Holm noen gang har vært bosatt på Tangen. Som forvalter på Nes Verk er det høyst trolig at han bodde i Forvaltergården i Tvedestrand. Forvalterstillingen (proviantforvalter, proviantskriver) var i sin tid en av Nes Verks best betalte stillinger. Han hadde ansvar for alt verket sendte ut av produkter og mottok av varer. Forvalteren måtte selvfølgelig ha bosted nær havnen, så han kunne følge med i alle skuter som ankom. At verket valgte å gjøre Tvedestrand som fast ut- og innskipningshavn, førte til at stedet vokste frem til den byen den ble. Det fremgår av "Familien Smith stamtavle" av Marie Smith, at hans kone Johanne Ingeborg Rebekka Smith (f. 16. august 1785, d. 1. mars 1859), døde på Tangen. Johanne har antakelig flyttet til Tangen da hun ble enke i 1855, og sønnen Ludvig overtok forvalterstillingen.

Tangen må åpenbart ha betydd mye for Christian Holm. Ifølge artikkelen "Tvedestrands første ordfører-Christian Holm", av Øyvind Bjorvatn, ble Christian båret ned til havnen i Tvedestrand for å bli rodd ut til Tangen på sine eldre dager. Da var han så oppsvulmet i kroppen av hjertesvikt at han ikke lenger kunne gå, jf. Historielagets jubileumsbok, Tvedestrand gjennom 150 år s. 17.

Tangen etter Christian Holms død

Etter gårdsmatrikkelen for 1889, eide Christian Holms sønnesønn, Christian Holm (f. 1850 d. 1926), 782b, 981a, 983a Tangen av Østeraa (4 mark 31 øre) og 980b Vinterkjær av Tveite (0 mark 58 øre). Tomten med Lnr 976 av Berge i Tvedestrand nevnes ikke. Christian Holm tok Tangen på odel etter sin far Johannes Ludvig Holm (født 1815 død 1878), men solgte den i 1880 årene til sine søsken.

Min mor, Aase-Trine Bergh, født Holm, i hagen på Tangen i 1951

I følge opplysninger fra Statsarkivet i Kristiansand er det 8.1.1870 tinglyst en delingsforretning hvor Lnr 782b, 981 og 983 ble delt i det en tomt til et skipsverft og et hagestykke ble fradelt og solgt til A. & L. Smith. De utskilte delene Lnr. 782d, 981b 983b utgjør i 1889-matrikkelen gnr.2 bnr. 41. De gjenværende deler Lnr. 782b, 981a og 983a utgjør bnr 39. Det er først ved denne delingsforretningen at delingen av L.nr. 983 omtales som 983a og b.

I 1910 ervervet Axel Holm, som kjøpte Tangen av sin bror Christian Holm, ytterligere to parseller fra Valberg som ble kalt Lillemyrdalen, gnr 59 gnr 27. Alle tre bruk, gnr 59 bnr 6 (Vinterkjær) av Tveite, Lillemyrdalen og Tangen ble 19. september 1966 sammenføyd til ett bruk under betegnelsen gnr 2 bnr 39 Tangen av Østerå i Tvedestrand.

Johannes Ludvig Holm (f. 1815, d. 1878) overtok Tangen etter sin far Christian Holm, men under folketellingen i 1865 bodde han på Nes Verk forvaltergård i Tvedestrand.. Holm var på denne tiden forvalter på Næs Verk (1855-78). Bruksnummeret på gården hvor han bodde er oppgitt til 54, som ifølge en artikkel av Fie Skaar Trysnes var forvaltergården til Nes Verk, jf. Historielagets årbok for 1992. På forvaltergården (senere apotekergården), var det på det tidspunket 1 hest, 4 kveg og 1 geit på gården og det ble drevet 3 % havre og 6 % poteter på gården. Ifølge folketellingen bodde det dengang 16 personer på forvaltergården. Han skal også ha bygget et hus ved Hotelkleiva, nr 54b i 1870 årene (Forvaltergården var 54a), jf. "Hus og innbyggere i gamle Tvedestrand av Hans Olaf Aanensen.

Ifølge Statsarkivet i Kristiansand kjøpte også Johannes Ludvig Holm en tomt av Nicolai Aall, jf. skjøte tinglyst 01.08.1876. Tomten gikk ut fra Berge og hadde i sin tid tilhørt Christen Thorsen. Matrikkelnummer eller andre identifikasjonskriterier er pr. i dag ukjent.

I husstanden til Johannes Ludvig var hans kone Thora W. Stranger (f. 1827 d. 1899), og barna; Ragna, Christian, Trine, Morten, Axel, Johan og Hanna. De hadde også to logerende; skipsfører Anton Holm og kjøpmann Søren A. Knudsen, begge ugift. De hadde 3 tjenestepiger og 1 tjenestekarl i husstanden.

Etter at Johannes Ludvig Holm døde, tok eldstesønnen Christian Holm Tangen på odel. Han overtok også forvalterstillingen for 5 1/2 år og bodde i forvaltergården til 1880, da gården ble solgt og apoteket overtok gården. Chrisitan flyttet da ut til Tangen, men gav senere avkall på odelsretten til Tangen og broren Axel Holm overtok Tangen som eneier 30. juni 1903. Christian gav sin bror Johan Holm fullmakt til å undertegne skjøte med Axel. Fullmakten er undertegnet "Våge den 6. juni 1903". I skjøtet av 30. juni 1903 overdras eiendommene gnr 2 bnr 39, Tangen, og gnr 59 bnr 6, Vinterkjær av Tveite, til Axel Holm. Kjøpesummen ble satt til kr 15.000. Christian flyttet til Åmli i 1888, hvor han hadde kjøpt en skogeiendom sammen med M.H. Smith. Under folketellingen i 1910 bodde Axel Holm på Tangen. Fire andre personer bodde på Tangen på dette tidspunktet: Husholderske Asne Aslaksen, tjenestepike Ingeborg Helene Ketilsen og gårdsdreng Mads Nilsen. Tilstedet under tellingen var også gjetergutt Bjarne Bjørnlund 13 år gammel, som bodde i Tvedestrand.

Axel var ugift og etterlot seg ingen livsarvinger. Axel var den siste i familien (og forsåvidt den eneste over tid), som brukte Tangen som helårsbolig.

Tangen etter Axel Holms død i 1939

Kjøkkenet på Tangen, 2001

Ludvig Holm (f.1895, d.1971) overtok eiendommen Tangen da hans onkel Axel Holm døde i 1939. I en grunnbokshjemmelserklæring av 15.1.1940 erklæres det at "Aksel Holms dødsbo, Tangen, av Holt, har grunnbokshjemmel til eiendommen G.nr 59, Tveite i Holt, b.nr. 27, Lillemyrdalen, av skyld mark 0,03. Avdøde Axel Holm hadde behørig stemplet skjøte på eiendommen, tingl. 21/5 1910. Antatt verdi kr 800."

Det må tydeligvis ha vært et behov for å bekrefte eiendomsretten til Tangens ytterligere to eiendommer etter Axel Holms død.

På skiftet i boet etter Axel Holm ble i følge skifteskjøte av 8.12.1939, boets faste eiendommer, G.nr. 2, Tangen, b.nr 39, skyld mark 4,26, G.nr. 59, Tveite, b.nr. 6, Vinterkjær skyld mark 0,68, og b.nr. 27, Lillemyrdalen av skyld mark 0,03, alle i Holt, utlagt arvingen Ludvig Holm for en samlet takst av 19.600. I samme dokument står det at han også overtar panterettsutlegg til sine to søsken, Thora Holm og Aage Holm, med kr 7.000 til hver av dem til en rentefot av 2 prosent. Med i salget fulgte også besetning og redskaper. Det står videre at Ludvig Holm var en arving for 1/20. Ludvig kjøpte altså ut sine søsken Thora og Aage Holm.

Etter at Axel Holm døde ble driften av gården satt bort til forvaltere. Axel Holms gårdsgutt, Karl Ramlet som giftet seg med tjenestepiken Helga, ble Tangens første forvalter i tiden 1939-1946. Etter dette var Varden forvalter på Tangen et par år før ekteparet Guri og Arne Solberg forvaltet gårdsdriften til 1961. På denne tiden var det både kuer, griser, høner og hest på gården. Etter dette var det ikke lenger gårdsdrift på Tangen.

Ludvig Holm var min bestefar. Jeg var hans eldste barnebarn og til en viss grad likte han å involvere meg i Tangen. Han var av den gamle skole og forsnakket seg ikke. Jeg følte meg beæret når han ga meg små oppdrag og utføre. Han var en mann av myndighet og jeg beundret han meget.

Jeg var heldig som fikk være med mormor og bestefar på ferie til Tangen, både i påske- og sommerferier. Gleden var stor når vi endelig kom til alleen opp til Tangen. Jeg husker enda hvordan bilen ristet oppover på en noe ulendt vei omkranset av gamle, høye trær. Som ganske liten fikk jeg mate hønene på tunet. Hest var der også på den tiden.

Ludvig Holm la om gårdsdriften til skogbruk. Ingen av delene var særlig lønnsomt. Han kunne kanskje ha tjent noen kroner på å selge tomter, men istedet bortfestet han noen boligtomter. Tanken var trolig at dette skulle gi en løpende inntekt med årene. Festeavgiften ble imidlertid satt lavt, og uten oppregulering kunne han likegodt ha gitt dem bort. Noen forretningsmann var han ikke. Til gjengjeld var det flere Tvedestrands familier som fikk seg tomt for å bygge hus for seg selv og generasjoner etter dem.

Tangen og stor familien rundt meg var som et reserve hjem for meg i min oppvekst. Jeg ble tatt godt vare på av både besteforeldre, min mors søsken, Johan og Hilde Holm og ikke minst min bestefars yngre søster Thora Holm. Jeg sov i benken på kjøkkenet, ble låst inne på utedoen og lekte på broen. Mine foreldre pusset opp det lille huset som hadde vært brukt til både griser og høns. Det ble forvandlet til en nydelig liten lekestue.

Både min mor, Aase-Trine Bergh (f. Holm), og Thora Holm var flinke til å fortelle. Historiene om de forskjellige delene av den gamle hagen fascinerte meg. Inskripsjonene i hagen ga eiendommen et historisk sus. Ikke minst da jeg studerte juss og leste om Jacob Aalls innsats på Eidsvoll i 1814. Inskripsjonene har trolig vært i hagen fra før Aall solgte Tangen til Christian Holm.

Østerkleiv sett fra havnen i 2002

Hagen har tre inskripsjoner: "Carl Johan", "17. mai 1814" og "Norges Constitusjon varig som dets klippe". Min mor Aase-Trine Holm, pleide å vedlikeholde dem med hvitmaling.

Da Ludvig Holm døde i 1971, overtok hans tre barn Johan Holm (f. 1926, d. 1991), Aase-Trine Bergh (f.1928,d.2004) og Hilde Stam (f. Holm, 1934), Tangen gnr 2 bnr 39 med derunder bortfestede parseller, i sameie.

Tangen eies i dag i sameie mellom Brit Holm (enken etter Johan Holm), Hilde Stam og Erik Bergh (sønn av Aase-Trine Bergh).

Ekspropriasjoner og veianlegg

Min bestefar, Ludvig Holm, var en realistisk mann. Han sa alltid at Tangen lå så nær bykjernen at vi med tiden måtte forvente å miste deler av eiendommen. Heldigvis visste han ikke dengang hvor ille det skulle bli med kloakkrenseanlegg som nærmeste nabo.

Opprinnelig brukte familien Holm båt mellom Tvedestrand og Tangen. Det var stor stas da veibyggingen startet for alvor i 1895 med veianlegget "Nyvei". Familien ga bort grunnen til "Nyvei" som ble lagt langs kysten over eiendommen mellom Tvedestrand og Dypvåg. Før denne tid gikk hagen på Tangen helt ned til sjøen. Senere ble deler av veien rettet ut og Tangen ble ettertrykkelig avskåret fra sjøen med bratte vei skjæringer.

Det store sjokket kom da Tvedestrand kommune på slutten av 1960-tallet eksproprierte grunn for å føre riksvei 411 mellom Tvedestrand og Dypvåg tvers igjennom hagen på Tangen. Min bestefar, Ludvig Holm, argumenterte for å legge veien bak gården, over Valbergheia og direkte til Østerå. Det ble avvist. Jeg var bare en jentunge på den tiden, men jeg husker fortvilelsen over at selve hjertet på eiendommen skulle deles i to. Veien skulle gå rett gjennom inskripsjonen "Norges Constitusjon varig som dets klipper". Tangen hagens såkalte "Eføyknatt" med inskripsjonen, skulle deles i to. Den lille bergknatten hvor de i gamle dager hadde et lite utsiktspunkt hvor de kunne sitte å drikke te, skulle sprenges.

Hagen på Tangen, 2001

Jeg glemmer aldri våren 1968 da vi kom sørover fra østlandet og fikk se veiskjæringen for første gang. Vi gikk av bussen nedenfor Pynten, Thora Holms hytte, og kunne se skjæringen strekke seg innover som et dypt sår i landskapet. Jeg husker min mor, Aase-Trine Holm, gråt stille. Hun var alltid så positiv, men dette ble for mye.

Etter at hagen på eiendommen ble delt, måtte vi krysse riksvei 411 nesten ueansett hvor vi skulle gå mellom hus og hytter på eiendommen. Presseoppslag og annet påtrykk utenfra førte til at kommunen skjøt ut inskripsjonen og flyttet den over på den andre siden av hagen. Det var likevel ikke det samme.

Den nye riksvei 411 løp rett og fin gjennom Tangen hagen. Men etter denne biten er veien fremdeles smal og slyngete. Det ble aldri utført ytterligere forbedringer og den rette strekningen av veien ender så brått at det er en fare for både trafikken og gående. Senere er det uformelt blitt sagt fra kommunalt hold at det hele var en misforståelse. Veien skulle ha blitt lagt bak gården over heiene, slik Ludvig Holm hadde foreslått. Etter overskjønn avholdt på Øvre Torv 30. oktober 1969, ble han tilkjent en erstatning på kr 75.215,50.

Fotografiene viser:

Øverst på høyre side; Tangen ca 1950. Fotograf: Carl-Mathias Bergh (min far)

Bildet nr 2 Min oldemor Aagot Steen gående fra hønsehuset på oversiden av hovedbygningen. Sansynligvis rundt 1950.

Bildet nr 3 Mosken Bergh mater hønene på Tangen i 1959. Fotograf: Carl-Mathias Bergh.

Bildet nr 4 Min mor Aase-Trine Bergh, født Holm, i hagen på Tagen i 1951.

Bildet nr 5 Kjøkkenet på Tangen i 2001. Fotograf: Linda Jones.

Bildet nr 6 Østerkleiv sett fra havnen i 2002.

Bildet nr 7 "Kjærlighets tunnelen" i hagen på Tangen i 2001.

email